Elsparkesykkelen og allmenningens tragedie

I flere år har Norge slitt med at elsparkesykler skaper problemer: Folk blir påkjørt, folk skader seg selv og det er trafikk-kaos som hindrer alle andre å komme frem.

Det samme skjer nå i mange andre byer over hele verden.

Problemene er mange, men her er noen kort oppsummert

• Folk legger fra seg elsparkesykler overalt, midt i gatene, i veikanten og i hagene og innkjørselen til private boliger. Det er til hinder for alle andre som skal et sted, spesielt blinde, og skaper masse personskader og forsinkelser i trafikken.

• Folk følger ikke trafikkreglene og skader andre og seg selv, ved å ikke bruke hjelm, kjøre i feil retning, i feil felt og når de er beruset. Det er også tydelig at mange ikke kjenner trafikkreglene.

Private selskap og vår bruk av fellesområder

Å løse det første problemet krever strengere regulering, men det er kanskje uunngåelig at man må forby utleie av elsparkesykler.

Det er ikke teknologien som er problemet, men det politiske og økonomiske. Folk tar ikke ansvar for andre sin eiendom, og ting går galt når man blander privat og offentlig eiendom på samme område. Reglene må være tydelige om hvem som har ansvar.

Det andre problemet må løses ved å øke kravene for å kjøre elsparkesykkel, og til firma som leier de ut.

Resonnenementet om forbud og regulering av utleie er ganske enkelt. Grunnen til at folk lar dyre elsparkesykler stå midt i veien for andre er fordi man ikke føler noe ansvar for det.

Ville du latt din egen sykkel til flere tusen kroner stå parkert midt i gaten? Ville du følt mer ansvar om noen hadde kommet til skade fordi den sto i veien, og hadde du vært mer forsiktig med å parkere den et trygt sted? Selvfølgelig hadde du det.

Problemet med at folk legger fra seg elsparkesykler overalt skjer fordi det ikke er deres egen eiendom. Om de selv eide og hadde ansvaret for elsparkesykkelen så ville de ikke latt den stå midt i veien for andre folk.

Man hadde tatt med seg sykkelen inn, låst og parkert den eller latt være å bruke den. Alle disse utfallene er ønskelige fremfor forsøplingen vi har idag. Ja, det er faktisk bedre at du går i ti til tjue minutter fremfor å ta en elsparkesykkel, for du får bedre mosjon og vi som folk får bedre folkehelse. Det er også færre som blir skadet i fotgjengertrafikken.

Det er påfallende få transportmidler som leies ut i samfunnet. De aller fleste bilene tilhører folk som tar ansvar for de. Det er også mye strengere regulert å leie en bil enn en elsparkesykkel. Du må blant annet ha førerkort. Vi mangler tilsvarende for elsparkesykkel.

Trafikkloven for trafikanter

For å øke tryggheten i trafikken så må folk kjenne reglene: Man skal ta trafikk-kurs, man skal ha hjelm og man får bøter for å ikke følge reglene.

Det løser vi ved å gi en bot til syklisten og til selskapet som ikke kontrollerer at folk ikke følger reglene.

Kunne vi løst alle problemene med strengere krav til utleie av elsparkesykler?

Kravene idag er altfor få og mangelfulle i forhold til bilutleie. Strengere krav vil ikke løse alle problemene med utleie og vil begrense hvor mange som blir skadet i trafikken. Forslagene om å stenge utleie om kvelden viser at de som kjører viser ikke hensyn for seg selv og andre i trafikken, spesielt om de er beruset.

Å stille krav om at man ikke kjører når man er beruset vil ikke løse problemet fullstendig. Man må nok også stille krav om at folk tar trafikk-kurs.

Da er vi nesten like langt som å stille de samme kravene til eiere av elsparkesykler, og kravene bør uansett være like strenge for eiere og de som leier elsparkesykler.

Forby utleie eller strengere regulering?

Om vi bare tar ett av disse forslagene i bruk så får vi addressert et av problemene. Det er verdt å vurdere begge.

Hvis vi kombinerer både forbud mot utleie og regulering så får vi en helt annen situasjon:

Du må kjøpe din egen elsparkesykkel og ta vare på den. Om du legger den fra deg i veien så stjeler noen den, eller så blir den flyttet og sikkert kastet i søppelen. Da vil folk være mer forsiktige når de parkerer og vi får færre uhell.

Du må også følge trafikkreglene som alle andre og dermed ansvarliggjort nøyaktig som alle andre fotgjengere, syklister og bilister. Det vil redusere antallet som kjører når de er beruset.

For å gjenta budskapet: Reglene er problemet, ikke teknologien.

Allmenningens tragedie

I samfunnsøkonomi så kaller vi problemet at folk forsøpler og misbruker offentlige områder for allmenningens tragedie. I Storbritannia oppdaget man for mange århundre siden at folk lot sine kyr beite på samme mark til det ikke var noe igjen.

Resultatet var at gress og villplanter ikke fikk en sjans til å gro tilbake, og man måtte slakte kyr fordi man ikke kunne mate de. Alle tapte på dette, selv om man alle hadde ansvar for sine kyr.

Så man innførte regler om bruken av fellesområder og regulerte hvor dyr kunne beite, og hvor lenge de kunne være der, slik at det var nok for dyrene å gå beite på.

Historisk sett så har alltid løsningen på allmenningens tragedie vært å regulere bruken av fellesområder.

Vi må gjøre det samme med våre gater og slutte å late som at dette er et nytt problem. Dette er et av de eldste problemene i menneskehetens historie: Alle vil ha noe felles, men det krever felles innsats å vedlikeholde det.

Interessant nok så er allmenningens tragedie også krisen som rammer planeten vår. Folk tar ikke vare på det som er felles selv om alle ønsker et godt liv med høy livskvalitet.

Det ironiske er at dette problemet er rett foran nesen på hver eneste innbygger i de største byene på planeten og man innser det ikke.